Skip to main content

OFTE STILTE SPØRSMÅL

Gjør mammografi vondt?
arrow icon

De fleste opplever at det å ta bildene går fort og smertefritt, men noen synes det er ubehagelig og andre vondt.

En ny studie viser at de fleste kvinner på en skala fra 0 til 10 ga en gjennomsnittlig score på om lag 2,5 i sin vurdering av hvor vondt de syntes undersøkelsen var. 

Vil du lese artikkelen

Gir mammografi mye stråling?
arrow icon

Mammografi gir svært liten stråledose. Strålingen brystene utsettes for ved mammografi svarer omtrent til den naturlige strålingen vi utsettes for fra våre omgivelser i løpet av 2 uker. 

Selv om man gjentar undersøkelsen regelmessig, for eksempel ved jevnlige screeningsundersøkelser, er faren for å rammes av skader på grunn av denne strålingen minimal. 

Jeg har brystimplantat, kan jeg ta mammografi?
arrow icon

Det går helt fint. Man bruker litt mindre trykk under bildetakingen, og implantatene er laget for å tåle det. 

Man tar litt flere bilder, både 4 standardbilder og 4 bilder hvor man skyver implantatet litt bakover, så man får fremstilt mer brystvev. Dersom du nylig er operert, bør du helst vente 3-6 mnd.

Hva er ultralyd?
arrow icon

Ved ultralyd brukes ikke røntgenstråler. Metoden baserer seg på ultralyd- bølger som sendes inn i kroppen hvor lydbølgene reflekteres av de forskjellige organene. En datamaskin bearbeider de innkomne signalene og fremstiller bilder av det undersøkte organ.

Kan jeg bare ta ultralyd?
arrow icon

Noen kvinner har et ønske om kun ultralyd, enten fordi de er redd for stråler eller synes det tidligere har gjort vondt og derfor kvier seg for mammografi. 

Mammografi er helt nødvendig for å få gjort en ordentlig vurdering av brystkjertelvevet og er gullstandard for vurdering. Mammografi kan vise funn som ikke vises på ultralyd, f.eks forkalkninger. Er du under 25 år derimot, starter vi med bare ultralyd. Det er fordi sannsynligheten for kreft er så lav i den aldersgruppen, brystvevet er tettere og mer strålefølsomt. Er det mistanke om noe ondartet, supplerer vi med mammografi.

Hva betyr mammografisk tetthet?
arrow icon

Tettheten av brystvevet deles i 4 grupper (A-D), og man kan sammenligne brystenes innhold av kjertler med trær.

Se for deg en løvtre om vinteren, uten bladene, tetthet A betyr mye fettvev og lite brystkjertler. Så kommer våren og sommeren med flere knopper og blader, tetthet B og C. Tilslutt ser du for deg en fullt utsprunget løvtre full av blader tett i tett, inne i en slikt tre kan det være vanskelig å få øye på et fuglerede (svulst i overført betydning), som er tilfelle hos dem med tetthet D.

De med mye kjertler (spesielt tetthet D) har litt høyere risiko for brystkreft enn de med mindre kjertler. Både kjertelvev og kreftsvulster blir hvite på mammografi, og hos dem med mye vev kan ultralyd være et godt supplement, siden små svulster kan gjemme seg i det tette vevet på mammografi. På ultralyd er brystkjertlene hvite og svulstene grå. Hos oss kan du i møte med legen få vite hvilken tetthet dine bryst har.

Velkommen til Unilabs hjemmeside

Gå videre til hovedsiden

Eller velg et land i listen under