MAMMO MED/UTEN ULTRALYD 

Vår ansvarlige lege innen brystdiagnostikk, Hanna Bjerke, blir ofte spurt om forskjellen mellom mammografi og mammografi med ultralyd. Vi i Unilabs er meget stolte over å ha en så kompetent ressurs på Unilabs Majorstuen som sammen med resten av vårt team innen brystdiagnostikk bidrar vesentlig til kvinners helse.  

MAMMOGRAFI VS. MAMMOGRAFI (MAMMO) MED ULTRALYD:  
HVA ER FORSKJELLEN OG HVORFOR ER BEGGE VIKTIGE? 
Mammografi betyr røntgenundersøkelse av brystene, og er ansett som den beste metode (såkalt «gullstandard») for vurdering av brystkjertelvevet. Det kan enten gjøres alene (screening) eller i kombinasjon med ultralyd. 

MAMMOGRAFI  
Ved mammografi tas to bilder av hvert bryst, fra ulike vinkler. Brystkjertelvevet ses som hvite flekker og drag på røntgenbildene, mens fett er mørkt, og det varierer hvor mye av hver bestanddel av dette den enkelte person har. Det er 4 kategorier av brystets tetthet, hvor de med mest fettvev og derav også mest oversiktlig kjertelvev er lettest å vurdere (tolke). Hos de med nesten bare fett i brystene er følsomheten (sensitiviteten) for å oppdage kreft nær 100% ved mammografi alene. Dette er fordi også kreftsvulster ses som hvite flekker på mammografi, og vil derfor lett synes på den mørke (fettholdige) bakgrunnen i bildene. Hvis du har mye- eller tett kjertelvev, vet vi at sensitiviteten kan være så lav som ned mot 50%, dvs. at svulster lettere kan kamufleres («hvit svulst går i ett med hvit bakgrunn»).  

MAMMO MED ULTRALYD 
Ultralyd alene anses for usikker for brystdiagnostikk hos kvinner over 25 år, men kan være gunstig som supplement til røntgen. Noen forandringer kan kun vises på mammografi, som f.eks. forkalkninger ved forstadier til kreft. Hos kvinner med mye- eller tett kjertelvev kan likevel ultralyd være et godt supplement, for på ultralyd vil brystvev fremstilles lysere hvitt (såkalt «ekkorikt») mens unormale oppfylninger i vevet typisk blir mørkere (såkalt «ekkofattige»). Ultralyd utføres i tillegg alltid som supplement dersom en kvinne har et symptom fra brystet som skal utredes. På den måten kan vi undersøke et funn grundigere, forklare kvinnen hva hun sannsynligvis kjenner, og bruke ultralyd som veileder for å ta vevsprøver på riktig sted i brystet hvis det anses nødvendig. Vi ser samtidig også på lymfeknutene i armhulene med ultralyd da de kan vurderes mer i detalj enn hva som er mulig ved mammografi.  

MAMMOPLUSS 
Dersom henviser antar eller vet at pasienten har brystkjertelvev som er vanskelig å tolke på mammografi, kan man ved Unilabs henvise til supplerende ultralyd. Undersøkelseskombinasjonen kalles «Mammopluss» og inneholder både mammografi og ultralyd, selv om du/pasienten ikke behøver å ha kjent noen kul eller ha symptomer. Ultralyd av kvinnebryst alene tilbys ikke til kvinner over 25 år, da det ikke anses å være god medisinsk praksis. Hos unge kvinner er brystvevet mer strålefølsomt og sannsynligheten for alvorlig sykdom meget lav, så hos kvinner under 25 år er det ok å starte med ultralyd og så ta mammografi om nødvendig.  

 Strålevernet har innført krav om henvisning fra lege uavhengig av betalingsform, så det må alle pasienter ha - enten de undersøkes i offentlig regi for et symptom, eller hos en privat aktør via helseforsikring eller om man er selvbetalende (betaler hele undersøkelsen selv). 

Ta vare på brysthelsen din – det er en investering i din fremtidige velvære.  

SCREENING VS KLINISK MAMMOGRAFI 
Screening er undersøkelse hos pasienter uten symptomer. I Norge tilbys offentlig screening for brystkreft til pasienter fra 50 år. I mange andre land tilbys slik screening allerede fra 40 år, og Unilabs har derfor valgt å tilby privat screening fra 40 år (mot betaling). Kjenner du en kul eller har symptomer er alder irrelevant. Da utføres såkalt klinisk mammografi. 

Kontakt legen din for å diskutere hvilken undersøkelsesmetode som passer best for deg!