Mammografi

Unilabs Røntgen på Majorstuen ligger i Middelthunsgate og der finner du også vår avdeling for mammografi hvor Hanna Bjerke er fagansvarlig overlege innenfor brystdiagnostikk.

Hanna ble spesialist i radiologi i 2015 og har jobbet som overlege innen brystdiagnostikk siden 2014. De første 5 årene av denne karriereveien ble hun lært opp og jobbet på Brystdiagnostisk senter på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus. I 2019 begynte Hanna hos Unilabs røntgen, og fikk da stilling som fagansvarlig overlege innenfor brystdiagnostikk.

Vi tok en prat med Hanna for å høre litt mer om hvordan avdelingen jobber og hva som er viktig å vite om mammografi og brystkreft.

Hanna har sin egen Instagramkonto som heter Brystradiologen. Det er en informasjonskanal hvor hun skriver om temaer mange lurer på, og hun svarer også på spørsmål fra pasienter i personlige meldinger. Dette gjør at hun deler viktig og korrekt informasjon om et tema som berører mange kvinner.

 

Hvilke spørsmål får du oftest?
De mest vanlige spørsmålene jeg får er; «Når bør jeg starte med mammografi?», «Hva skal jeg kjenne etter?», og jeg hører veldig ofte «Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg kjenner og hva jeg skal kjenne etter!»

Mange lurer på når bør man starte med mammografi, hva er din anbefaling? Kan du også fortelle om forskjellen på vårt tilbud og screeningprogrammet?
Den offentlige anbefalingen i Norge er at alle kvinner mellom 50-69 år møter til mammografi i det offentlige Mammografiprogrammet. Her betaler man kun en egenandel.

I det brystradiologiske fagmiljøet er det enighet om at Mammografiprogrammet bør inkludere kvinner fra 45-74 år, slik det gjøres i de fleste europeiske land. Noen få land starter offentlig screening hos kvinner ved 40 år, f.eks Sverige. Unilabs tilbyr derfor mammografiscreening fra 40 år. Undersøkelsen er selvbetalende, og ikke dekket av offentlig refusjon. Dersom man ønsker det, kan man få ultralyd inkludert (mammo+). Dette kan være nyttig hos kvinner som har mye brystkjertelvev, siden vi vet at små kreftsvulster kan kamufleres i dette.

Man får et informasjonsbrev fra oss etter screening mammografi dersom det viser seg at brystkjertelvevet er meget tett (BIRADS tetthet D). Kvinner oppfordres til å fortsette med regelmessig mammografi til de er minst 74 år, da det har bevist å redusere dødeligheten.

Kan du kort forklare forskjellen på rutine og klinisk undersøkelse?
De ovennevnte rutineundersøkelsene innebærer at man ikke har noen symptomer. Har man derimot symptomer fra brystene, f.eks kjent en kul, betegnes undersøkelsen klinisk mammografi og inkluderer alltid både mammografi og ultralyd. Hos kvinner under 25 år starter vi med ultralyd, da risikoen for kreft er så liten, og vi ofte kommer til målet uten mammografi. Hos alle andre er det ønskelig med mammografi først, det er gullstandard. Så supplerer vi med ultralyd for å kunne karakterisere det vi ser og forklare for pasienten, evt. også ta vevsprøve.

Hva skal man spesielt være oppmerksom på?

· Alle nye kuler, spesielt hos kvinner over 50 år.

· Knudrete, hard og ofte ikke øm kul i brystet.

· Inndratt brystvorte som ikke lar seg dra ut.

· Tilkommet hudinndragning/søkk eller appelsinhud/hudfortykkelse.

· Sår på brystvorte som ikke gror etter behandlingsforsøk med kremer.

· Kjennbare kuler dypt i armhulen (forstørrede lymfeknuter)

· Blod eller helt klar væsking fra brystvorten, som kommer ut av seg selv uten at du trykker.

· Hvis ett bryst vokser eller blir tydelig hardere.

Fortell litt om hvordan dere jobber som team på mammografisk avdeling
Vi jobber i team på 2, en radiograf og en radiolog jobber sammen. Radiografen tar mammografibildene, radiologen tolker bildene og utfører ultralyd. Er det behov for prøvetaking, samarbeider vi og radiologen tar selve vevsprøven.

Hva slags tilbakemeldinger får dere fra pasientene på dette tilbudet?
Vi får generelt meget gode tilbakemeldinger. De fleste kvinner liker å få svar på hva legen tenker mens de er til undersøkelse, og slippe ventetid. Vi har malt et av undersøkelsesrommene i lun og dus rosa farge, har gjort det trivelig med lysslynge, elektriske stearinlys, duftpinner og litt musikk. De fleste nevner denne gode atmosfæren og mange sammenligner det med spa. Den tilbakemeldingen setter vi stor pris på, for oss er det viktig å gjøre alle pasientene våre så komfortable og avslappede som mulig!

Noen gode råd hvis man er bekymret?
Er du bekymret er det bedre å besøke legen en gang for mye enn en for lite. En bekymring trenger ikke å være så stor, men kan fortsatt konstant gnage litt i bakhodet. Da er det bedre å få det ut av verden først som sist.